Ventetiden

Jeg er vanligvis fryktelig utålmodig. Ting skal helst skje med en gang.. eller.. egentlig er det da nesten for seint. Er det fordi jeg liker å se tilbake på ting? Kanskje.. Ikke misforstå, jeg liker å glede meg til ting også, men det føles alltid så uendelig lenge til. Og jeg sliter med å holde på fokus på det hverdagslige. Uansett så er det greit med milepæler. I dette tilfelle er jeg endelig tre måneder på veg og velger nå å dele hemmeligheten vår med leserne mine (de få jeg har igjen - etter meget lite og ustabil blogging de siste par årene..) ;)

Scrappelysten har iallefall tatt seg opp. Kanskje var det bare en baby som skulle til? Det er iallefall deilig å endelig fylle kjøkkenbordet med mønsterpapir, sakser og lim igjen. For ikke å snakke om å kunne slippe ut magen, slutte å dikte opp dårlige unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan drikke vin, spise roastbiff og være våken til langt på natt.  

Men denne ventetiden må fylles med annet enn jobb og soving. Heldigvis for oss som liker planlegging så har jeg nå masse som må planlegges og ordnes i stand. Bilen må byttes, babyrom må pusses opp, nye rutiner må innarbeides, jeg kan lage mange nye lister som for eksempel til barnedåp, hvem skal inviteres, hva skal serveres, hva skal på ønskelisten og hvor og når. I tillegg er det snart jul - hurra - så det er på tide å lage liste over hvem som skal få hva til jul, hvor mange julekort må lages og hvem de heldige utvalgte som skal få i år er. Moro!

Det er bare å regne med at det blir mer aktivitet her inne fremover :) :) :)